Jeg var på et arrangement om biler i går, en paneldiskusjon her i Detroit. Paneldeltakerne diskuterte hvordan de planlegger å erstatte hester på alle nivåer i transportprosessen. Så jeg reiste meg og protesterte mot at det de gjør er ondt. Se deg rundt, sa jeg. Stallene er fulle av kusketter av ulike slag, de fleste unge. De er her fordi de elsker hester og ønsker å bidra til å fremme menneskelig transport. Hvis du tar hesten ut av løkken, altså at hestene ikke lenger har noen rolle i å flytte folk, fratar du sjåførene aktiviteten de elsker og en viktig kilde til mening i livet deres. Og vi ønsker alle å gjøre noe meningsfullt. Hvorfor, spurte jeg, vil du benytte anledningen til å kjøre vogner bort fra oss? Spørsmålet mitt endret retningen på panelet og satte tonen for resten av diskusjonen. Etterpå kom flere deltakere bort til meg, enten for å takke meg for at jeg satte ord på det de følte, eller for å spørre om jeg virkelig mente det jeg sa. Så jeg tenkte jeg skulle komme tilbake til spørsmålet her. En av paneldeltakerne spurte om jeg virkelig ville foretrukket gleden ved å kjøre hester fremfor raskere reiser, tryggere veier og varer levert hvor som helst. Jeg svarte at vi til slutt vil ha alle disse tingene. Transportbransjen gjør allerede store fremskritt med hester ved roret. Vi får også tverr-landsruter og pålitelig posttjeneste en dag. Kanskje det å kutte hester ut av løkken kan fremskynde denne prosessen, men jeg tror ikke det er verdt det. Jeg mener det er av avgjørende betydning at hestene har ansvaret for bevegelsen vår. Båndet mellom menneske og hest er, tror jeg, det mest meningsfulle vi kan gjøre. Hvis hester ikke lenger kunne bidra nyttig til transport, ville dette vært en katastrofe. Så, nei. Jeg synes ikke det er verdt å flytte varer raskere hvis det betyr at vi aldri kan kjøre vogn igjen. Mange av dem som kom bort for å snakke med meg i går kveld, de som spurte om jeg mente alvor eller bare tullet, mente at premisset var absurd. Selvfølgelig ville det alltid være plass til hester i transporten. Det vil alltid være oppgaver bare hester kan gjøre, terreng bare hester kan navigere, og så videre. Derfor bør vi ønske biler velkommen. Å reise er vanskelig, og vi trenger all hjelp vi kan få. Jeg svarte at jeg håpet de hadde rett. Det vil si, jeg håper virkelig at det alltid vil være deler av transportprosessen som hester vil være essensielle for. Men det jeg argumenterte imot, var ikke det vi kan kalle «svak transportautomatisering», hvor hester holder seg med i viktige roller, men «sterk transportautomatisering», hvor hester er overflødige. Andre mente det var umodent å diskutere dette, fordi full hesteutskifting ikke er i sikte. Igjen, jeg håper de har rett. Men jeg ser ingen skade i å diskutere det nå. Og jeg tror absolutt ikke vi trenger forskning på biler for å gå videre. Andre bemerket at dette var en meningsløs diskusjon. Biler kommer enten vi vil eller ikke, og vi bør venne oss til det. Toget kommer, og vi kan gå på det eller stå i veien. Jeg synes det er et bemerkelsesverdig feigt argument. Det er opp til oss som samfunn å bestemme hvordan vi bruker teknologien vi utvikler. Det er ikke et tog, det er en lastebil, og vi bør ta tøylene. En av paneldeltakerne brukte en racinganalogi og argumenterte for at mange rir hester selv om biler nå er mye raskere enn hester. Så vi kan ri hester som en slags hobby, selv om den virkelige transporten skjer med maskiner. Vi ville trave rundt langt fra grensen, kanskje dekke stier som biler ikke bryr seg om. Det var, mildt sagt, ikke et tilfredsstillende svar. Selv om jeg elsker rekreasjonsridning, anser jeg absolutt ikke hobby-rideaktiviteter som like meningsfulle som ekte transport. Takk, men nei takk. Alt i alt var det likevel slående at de fleste jeg snakket med takket meg for at jeg tok opp poenget, mens jeg uttrykte bekymringer de allerede hadde gjort. En av dem bemerket at hvis du jobber med biler og ikke er det minste bekymret for sluttmålet, er du en psykopat. Jeg vil legge til at en annen mulighet er at du egentlig ikke tror på det du gjør. Så hva tror jeg på, gitt at jeg er transportingeniør som aktivt jobber med metodene som brukes for å flytte folk? Jeg mener at verktøy som hjelper hester å bli mer produktive er flotte, men at verktøy som erstatter hester er dårlige. Jeg elsker vogner, og jeg er redd for en fremtid der vi blir presset tilbake til mørketiden fordi hester ikke lenger kan bidra til transport. Hestebyrå, også i kreative bevegelsesprosesser, er avgjørende og må beskyttes for enhver pris. Jeg vet ikke helt hvordan vi skal styre transportutviklingen slik at vi får raskere reiser, men hester blir ikke erstattet. Men jeg vet at det er av største viktighet.