Ganges er en mektig kraft... Jeg husker denne dagen klarere enn de fleste dager i livet mitt. Jeg ble sugd ned i de dypeste delene av elvedalen, så dypt at det ikke var blått, ingen overflate, intet vann.. Bare mørke. Helt mørkt. Når du er så dyp, krøller du deg sammen til en ball og dekker hodet så du ikke blir slått ut på taggete stein... Ingen redningsvest, bare meg og den nåværende. Hver gang jeg ikke så annet enn svart, slo en ny bølge meg inn i en stein og kastet meg opp akkurat lenge nok til å puste, så tilbake i mørket. på de dypeste punktene var lungene mine tomme og kroppen frøs... På et tidspunkt ga jeg opp. Sa ha det til meg selv. svelget elvevann og sank dypere, øynene lukket. Akkurat da jeg var ferdig, ble jeg dyttet opp en siste gang og hørte vennen min skrike at jeg skulle svømme til stranden... For sent, jeg var midt i strømmen. Folk på stranden roper navnet mitt. Kroppen min var tom, ikke engang nok energi til å padle. Jeg så en stor stein og rakte ut, den suste forbi meg, men jeg fanget den med to fingre. Elven dro beina mine sørover mens jeg dro kroppen opp. På en eller annen måte klorte jeg en fot på steinen... Bare ansiktet mitt fant det på. Jeg følte meg varm og våt, trodde jeg hadde tisset på meg, men det var blod som rant nedover kroppen min. Jeg kunne ikke røre meg, bare lå der... Tyngdekraften festet meg mot knivformet stein som skar dypere. stemmer som roper og så blackout. En time senere kom en motorbåt oppover elven. Vennen min kranglet med pilotene og sa til slutt faen heller, jeg betaler hva som helst... Øynene mine var fulle av blod. Jeg ville ikke forhandle. Jeg ville overleve. Folk kommer til Ganges for å dø, for å bli brent til aske og sendt tilbake dit... Jeg dro dit for å bli født på ny. Kroppen min brant i solen i flere uker, blåmerket og blodig, knapt i stand til å gå. Et internat renset sårene mine, ga meg medisiner. Jeg holdt på å miste en kroppsdel på grunn av infeksjon, men jeg overlevde. Second Life... Ny grunn til å leve med mening. Denne solnedgangen føles som en hjemkomst. Dagene tar slutt, men livet fortsetter å bevege seg... Lev hardt. Ta risiko, kanskje ikke så risikabelt. Møt opp hver dag. Sett hele kroppen og hjertet på spill. Du kommer til å vinne. Hele settet mitt fra Rishikesh er ute nå