Alle burde lese denne historien... En dag var en ung kriger på vei til treningen sin da han fikk øye på læreren sin, en mesterkriger, som tok seg av planter i hagen. Han nærmet seg forsiktig og sto stille, uten å ville forstyrre mannen han hadde lært så mye av. "Hva er det du vil?" spurte mesterkrigeren, uten å bryte fokuset fra plantene. Studenten svarte: «Hvorfor trener vi for krig? Ville det ikke vært mer fredelig og fredelig å være gartner og stelle plantene?" Mesteren stoppet opp, snudde seg mot eleven og smilte. "Å stelle hagen er en avslappende hobby, men det forbereder en ikke på livets uunngåelige kamper. Det er lett å være rolig i en så fredelig setting. Det er vanskelig å være rolig når man blir angrepet." Studenten nikket og snudde seg bort, fornøyd med svaret, men mesteren var ikke ferdig. "Det er langt bedre å være en kriger som passer hagen sin enn en gartner i krig." Jeg tenker på den historien nesten hver dag. For her er sannheten vi alle kjenner: Livet er hardt. Kaos, usikkerhet, nederlag, kamp, smerte, tap. Alle disse tingene er en naturlig del av å være i live. De er verken gode eller dårlige. De bare er. Og som oftest får du ikke velge hvilke kamper som kommer til døren din. Du får ikke velge de motstanderne du foretrekker. Du kan ikke forhandle om tidspunkt eller vilkår. Det finnes ingen "timeout" hvis du ikke er klar. Det er ingen oppbevaringsperiode hvis du ikke liker det du ser. Den enkle sannheten er at du møter livets uunngåelige kamper akkurat på det nivået du er forberedt på. Den forberedelsen bygger på de vanskelige tingene du valgte da du ikke trengte å velge dem: • De tidlige morgenene du holdt ut. • Fokuset du engasjerte....