Dette burde ikke være en kontroversiell mening, men her kommer jeg... Moren min søkte eneomsorg da jeg var liten, og det tok år fra faren min som jeg aldri kan få tilbake. Det var unødvendig og det var skadelig En fars tilstedeværelse i et barns liv er avgjørende, selv om foreldrene ikke er sammen Forholdet mitt til pappa nå, at vi snakker hver dag og er en del av hverandres liv, er en stor grunn til at jeg er den kvinnen jeg er i dag men det fikk jeg først da moren min ikke lenger hadde kontroll Hvis en far er voldelig, beskytt barnet. Det er åpenbart. Men å ta en god far bort av ren trass er et av de mest skadelige valgene du kan ta Folk innrømmer det sjelden, men det påvirker barn mer enn nesten noe annet mamma trodde hun gjorde det «rette», men hun tok år fra ham som jeg aldri får tilbake Dette bør være en del av debatter om barnefordeling i stedet for å ignoreres fordi det er ubehagelig